Tilbake
Tilbake

Varsom Snøskredvarselet i Norge bygger på brukerinnsendte observasjoner. Hvordan får vi flere til å dele dem?

  • Atferdsdesign
  • Brukerinnsikt
  • Skjemadesign

Det norske snøskredvarselet publiseres daglig i skisesong basert på observasjoner folk sender inn gjennom Varsom-appen. Siden nesten ingen gjør det, er varselets presisjon begrenset. Et svakt varsel påvirker folks forutsetninger til å navigere trygt i fjellet, så som masterprosjekt, valgte jeg å utforske måter å øke mengden innsendte rapporter gjennom Varsom.

Flate
App, Nettside
Rolle
Produktdesigner
Varighet
2 1/2 mnd

Produktprinsipper som prioriterer dugnadsånd og forenkling

Innsikten ledet meg til å prioritere to ting; at å dele skal koste lite, og at det skal føles som dugnad. Det første skal få flere til å begynne, det andre skal få dem til å fortsette.

Nye skjermer, flyter og informasjonsarkitektur

Ny kartskjerm

En ny hovedskjerm gjør det lettere å oppdage rapportering. I testen forsto 5 av 5 at de kunne dele observasjoner med det nye designet, mot 2 av 5 med det gamle.

Hurtigflyt for bilder

Nye hurtigflyter for å sende det som koster minst og er nyttigst for varslere; bilder.

Den nye rapportoversikten ved siden av informasjonsarkitekturen: faretegn, snødekke og vær som hovedkategorier, med avanserte skjema og ulykker under, fem grupper i alt

Det gamle skjemaet ved siden av informasjonsarkitekturen: en lang liste med skjemaer i samme vekt, elleve kolonner i alt

Ny skjemainndeling

Ny informasjonsarkitektur reduserer antall kategorier fra 11→5, ordnet etter vær, terreng og snødekke slik man lærer å vurdere forholdene på skredkurs. Nytt design gir dem tydelig hierarki. Aktive observatører bekreftet at det fortsatt bærer raske arbeidsflyter.

Det nye skjemaet for faretegn, der hvert tegn tar posisjon, bilde eller notat med ett trykk

Det gamle faretegnskjemaet, der hvert tegn er en egen rad med undersider og bilder legges til separat

Nye interaksjonsmønstre

Nye interaksjonsmønstre, estimert å redusere interaksjonskostnaden med 31 % (669 mot 463 poeng i en egenutviklet kostnadsmodell).

En produktopplevelse som strekker seg langt forbi appen

Pushvarsling fra Varsom: «En varsler har åpnet rapporten din. Takk for bidraget!»

Takk for bidraget

Brukerreisen endte brått når observasjonen var sendt. Pushvarslingen er en lavterskel måte å anerkjenne innsatsen til dem som faktisk gjennomfører, uten å gi varslerne mer å gjøre. Jeg testet flere løsninger, men landet på denne fordi den var enklest å få til.

Priming på tvers av kanaler

De som visste om rapporteringsmulighetene, slet likevel med å forstå at rapportering var noe allmenheten var ment å gjøre. Jeg oppdaget at Varsoms digitale flater sier lite om dette, så jeg foreslo å bygge inn bevisstgjøring på flater brukeren møter før de engang har åpnet appen.

Uten tid til en lang studie lot jeg varslerne, brukerne og målingene avgjøre

Teamet manglet brukerinnsikt å bygge på, og det var ikke tid til en hel sesong. Jeg startet med en kunnskapsbank som kunne vokse etter prosjektet, fra personas til brukerreiser og systemoversikter, testet flere tilnærminger raskt og polerte de som krevde minst og monnet mest.

Uklart problem
Klart problem

Man kunne lett anta at folk rett og slett ikke vil bruke skituren på å dele det de ser. Innsikten viste det motsatte: folk skulle gjerne delt mer, men flyten for å dele er skjult og ødelagt. Jeg fant tre hoveddrivere:

Illustrasjon av alle personasene på ski i fjellet, hver med sitt eget kroppsspråk

De fleste visste ikke at de kunne dele observasjoner.

Blant de som visste det, trodde 70% at det kun var for snøskredeksperter.

Illustrasjon av alle personasene, hver med sitt kroppsspråk, rundt en diger mobil med et komplisert skjema

Brukere møter +300 skjemafelt når de skal dele noe.

Dette oppleves overveldende for nybegynnere og overflødig for eksperter.

Illustrasjon av hvor lite tilbakemelding nesten-eksperten får, og hvor usikker hun blir av det

Uten oppfølging etter innsending føles bidraget ensidig, og motivasjonen svekkes.

Etterlatt i et vakuum, sitter igjen uten mestringsfølelse eller konstruktiv tilbakemelding.

Funnene flyttet fokuset fra å forstå systemet til å fikse delingsflyten: å gjøre det synlig at man kan dele, å gjøre skjemaet lett å fylle ut, og å la folk merke at bidraget teller. Jeg gikk frem i korte runder: først gjennom dagens skjema sammen med varslere og observatører, så utforsking og testing av nye løsninger, og til slutt måling.

Klart problem
Testet design og evalueringsstrategi

Når kvantitet er viktigere enn kvalitet

Fagfolk sender inn rike, detaljerte observasjoner. Nybegynnere sender gjerne enkle. NVE har hittil prioritert profesjonelle, men min sterke anbefaling var å snu prioriteringen, og bygge for nybegynnerne. Samtalene med varslerne viste at det er mengden de mangler, ikke detaljene:

«Det kommer inn alt for få observasjoner. Vi sitter stadig og venter på at vi en dag der vi må sortere informasjonen som kommer inn fordi det kommer inn for mye. Foreløpig er vi veldig langt unna det.»

Varsler

Hvis bare én av ti toppturgåere delte to observasjoner i løpet av en sesong, ville mengden øke med rundt 80 %.

Det er dessuten nybegynnerne designet kan påvirke mest. De som rapporterer som en del av jobben, tåler friksjonen de allerede har blitt vant til, langt bedre enn de som ikke har begynt, og ikke har umiddelbart insentiv til det heller.

Risikoen var at rapportene ble mindre nyansert. Derfor gikk jeg gjennom designet med varslere og observatører, så endringene jeg kom med ikke overstyrte dagens arbeidsflyt, og i mange tilfeller også kom dem til gode.

Designet er klart til å implementeres, med testprotokoll for å måle effekt

Man kan ikke måle alt før man har bygd

Jeg testet designet på oppgavebaserte scenarioer og itererte fram til brukerne fikk høy måloppnåelse på oppgavene. Til slutt fullførte alle hvert scenario og beskrev opplevelsen som enkel, tilgjengelig og intuitiv. Dette handler om designets funksjonalitet, men det sier lite om designet faktisk får flere til å dele. Da må man ha troen på at et intuitivt design blir brukt mer, og at de mindre brukbarhetsfokuserte aspektene ved prosjektet faktisk kan oppnå det de skal (bevare indre motivasjon gjennom dugnadsånd, bevisstgjøre brukere på appens funksjonalitet før de laster den ned). Sistnevnte kan ikke testes før det er i bruk, men det kan trygt forankres teoretisk i alt vi vet om verdien av chunking, tydelig visuelt hierarki, Fitts lov, ergonomi (viktige funksjoner i tommelrekkevidde), og så videre.

Produktstrategien danner et stort mulighetsrom for UX forbi appen

Det foreslåtte designet representerer et første steg, innenfor digitale flaters rammer. Man kan likevel fint se for seg at smertepunktene til brukerne kan adresseres både i opplysningskampanjer, engasjement gjennom skredkurs, ytterligere feedbackrutiner, og mer. Likevel tenker jeg at det er lite verdi i å promotere appen til en ny brukerbase før den er strukturert til å betjene dem.

Suksess flytter flaskehalsen

Om flere deler, flyttes flaskehalsen fra antall innkommende observasjoner til antallet varslere rekker å behandle. Det er et bra problem å ha, men fortsatt et problem: hvordan sorterer, grupperer og vekter et grensesnitt tusenvis av observasjoner, så varsleren ser det som flytter faregraden først?

lordproctor@gmail.com 95 24 95 07